Ett mål med mening!

Ett mål med mening!

Hei,

Jadda! Turen har vært helt fantastisk! Vi fant ut av hvor vi skulle gå opp da vi kom til Halsnøy, etter at vi hadde kjørt på en tilfeldig ferje, vi hadde faktisk ikke peiling på hvor vi skulle ende opp på denne turen. Men, alt gikk bra! Vi endte opp på Bremstølen, et fantastisk fjell to svinger fra Husnes Sentrum. To timer opp, mye mygg og en fantastisk utsikt. Det fine med å gå oppp på slike fjell er å få se utsikten og all den friske luften! Vi hadde regn hele natten, så vi lurte litt på om teltet kom til å holde, eller om det var tett.

Hadde en fantastisk frukost i dag! REAL Turmat leverte i dag og! Til kvelds i går var det Pasta Bolgnese og i dag til frukost var det Kylling og Karri, helt fantastiske måltid! Aldri hadde jeg trodd at tørket mat kunne smake så godt men det der var godt! Nesten sånn at jeg kunne hatt det til middag en gang iblant. Haha.

Ahah

Var å gikk litt rundt teltplassen i dag å tok litt bilder å filmet litt så gleder meg stort til å komme hjem å redigere alt. Desse bildene her var berre sånn jeg fikk redigert nå på vei hjem, men har en del flere jeg vil vise. Video, eneste jeg kan si er at, ja, jeg skal redigere en eller to filmer av turen, men når og om de kommer ut med det første vet jeg ikke. Skal gjøre mitt beste for å få de ut men jeg har en travel uke i vente med mye å gjøre så det blir nok ikke den kommende uken.

Så vil jeg si takk for at dere leser! Denne bloggen er for meg mer en drivkraft for å få gjort nye ting, se tilbake på det gamle og fortelle om hva jeg syntes er viktig. For noen uker siden kunne jeg aldri gjort dette, så en dag bestemte jeg meg for å begynne å jogge, og nå har jeg gjort det ingen trodde jeg kom til å gjør, legge ut på en tur med telt, og visst jeg har klart det så kan du og!

Håper dere har hatt en fantsatisk helg!

_Morten

Her var vi:
Visit Sunnhordland

Reklamer

Starten på det nye!

Starten på det nye!

Hei,

Har utsatt dette innlegget litt ettersom jeg trengte ett par dager til litt omstilling og fokusering på helt vanlige ting. Helt sjukt å tenke på at starten på det nye er NÅ! En kan alltid utsette ting, men visst en ikke gjør det en vil når en vil det, så hvorfor ikke bare GO FOR IT?

Og nå sitter jeg i en bil på vei til en plass. Vi har ikke helt funnet ut av hvor vi skal. Det hele startet med at jeg ville ut på tur, så jeg ringte til en kompis å sa at jeg kjøper inn ett telt så reiser vi en plass å filmer litt og finner på hva vi skal og hvor vi skal på veien.

For hvorfor skal en planlegge alt til punkt å prikke? Hva er nå vitsen med det? Hah, litt galskap må en jo ha! Så vi er på tur med utstyr fra Biltema, ikke sponset. Men grunnen til at det ble Biltema er prisen. Det er billigt og det fungerer.

Så hva har jeg gjort de siste dagene? Jeg var å handlet dette igår, torsdag var en rolig dag, tok litt bilder og var å snakket med en kollega om litt prosjekter som vi har gående nå, som jeg må huske å få sendt til han.

Håper å begynne å poste på Youtube snart! Har filmet en del så det kommer nok noe snart! Yes! Håper alle har en fantastisk helg!

_Morten

Genser: Viking Of Norway

Dagen i går!!!

Dagen i går!!!

Hei,

Dagen i går kom brått på! Hah, og håpte den ikke skulle komme. For i går markerte vi slutten på denne epoken av livet mitt. Ten Sing Bømlo har i 6,5 år vært min andre hjem, hvor jeg har kunnet komme å gå, lære, vokse og se andre vokse. For det samværet en har dr er så skjeldent.

KFUK-KFUM og deres arbeid har fra dag en hjulpet meg med det å vokse til den jeg er i dag. Jeg kom inn som en meget usikker 14 år gammel gutt. Det hele begynte i konfirmasjontiden med Varden. Annenhver fredag i en god stund, det var vell to år, helt til jeg så startet i Ten Sing. Der jeg fortsatt, til den dag i dag, er.

Meg 2.jpg
F.v Sigbjørn Næsse, meg, John Kåre Torkelsen.

Hvor skal jeg begynne?

Rett før jeg gikk inn dørene var jeg usikker, visste ikke helt hva det var jeg hadde havnet opp i. Jeg kom nok til å mislike det fra første stund. Men, var det virkelig slik? Nei. For alle jeg møtte var hyggelige, inkluderende mennesker som kun ville være der fordi de hadde de kjekt. Så kom jeg, jeg hadde kun Varden å se tilbake på, hvordan skulle dette gå? Kom jeg til å passe inn?

Og det skulle bli det beste som har skjedd meg. Folkene, opplevelsene, festivalene, alt var så inkluderende. Jeg har fått venner der som jeg kommer til å ha ut livet! Jeg har fått vært leder, spilt musikk, vært filmer i Estland, filmet konserter, vært i planleggingskomiteer og gjort det som kan gjøres rundt arrangermang. En rekke opplevelser som har vært helt fantastiske, som har gitt meg så mye!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Musikken fikk et startpunkt. Da bandet som var skulle slutte fikk jeg en gyllen mulighet til å prøve meg som gitarist. Hah, og jeg var helt forferdelig. Ingen diskusjon på det. Det er noe vi har ledd mye av i det siste. Men den mestringsfølelsen jeg fikk var større enn noe. Musikken fikk meg gjennom mange vanskelige tider og har hjulpet meg opp og frem.

Hver sommer i de siste årene har KFUK KFUM arrangert store festivaler. Første gang jeg var på TT var i 2011, siste gang jeg var, var i 2015, så i 2017 var jeg på Spekter. I 2013 fikk jeg reise som voksenleder, eller ungdomsleder, på konfirmant-leir.  Jeg var med som leder for en liten gruppe fra Ten Sing Bømlo. I årene etter har jeg reist som leder for like store grupper. 6 år på festivaler med alt mulig innhold og underholdning. Helt fantastisk!

Fellesskap med stor f! For jeg har fått gleden av å reise på ulike seminarer, workshops, leirer og kurs innenfor KFUK-KFUM og kan si med stor sikkerhet at det varme inkluderende samfunnet en ser i KFUK-KFUM i hele landet er noe man må ta vare på, og til det så trenger vi deg! Det handler ikke om hvor du er, hvor du kommer fra eller hvor du skal, vi trenger DEG.

Så til alle jeg har møtt i KFUK KFUM, alle som har gitt meg ett smil eller ett komplimang, alle som hver dag står opp for andre, som står på for dette vi har, så setter opp arrangementer som springer Global-løp, som spør om hvordan en har det, band-leder, tekknikker eller mamma og pappa, TAKK! For dere er heltene, de som står på, de som står opp for at folk skal få være seg selv, for den en er! Takk! Takk for at KFUK KFUM hjelper så mange, løfter opp og viser vei!

Til Ten Sing Bømlo:
Tusen takk for alt vi har fått til, for alt vi har gjort, alle konsertene og alle reisene. Det har vært helt fantastisk, tiden har gått alt for fort, og jeg skal gjøre alt for å komme tilbake så mye som mulig! Det kommer en film som går ut på ca det som har blitt skrevet her og litt mer, så den kommer! Takk for disse årene! (: John Kåre og Sigbjørn, spesielt takk til dere!

Hva skjer så til høsten? Da er det Ten Sing Norway, og for å ikke si for mye om det så tror jeg det blir helt sjukt fantastisk!

 

_Morten

 

 

I morgen er dagen…

I morgen er dagen…

Hei,

wow, vemodigt… Det å sitte her å se på alt en har gjort de siste 6,5 årene… Vent litt, nei, det innlegget kommer imorgen… (:

For i dag er en vanlig tirsdag. En så vanlig tirsdag at det er kjedelig. I går var en like treg dag. Skulle egentlig bruke desse to dagene på å gjøre ferdig en film, men det blir i morgen. For da sitter jeg der med alle de følelsene. Alt det som har skjedd. Og i dag vil jeg snakke om en ting, SELVBILDE.

For, det som har vært en slager på bloggen nå er å snakke litt om sånne ting jeg ikke har akkuratt gått å sagt til alle. Men siden mesteparten av dere som leser det her nå kjenner meg kan jeg bruke denne kanalen til å nå ut til dere og virkeli vise hvem jeg er. For selvbildet mitt er jo faktiskt preget av dere. Av de tilbakemeldingene jeg har fått og får. Og for meg har det vært mange år med å vokse, se mindre hindringer, håpe, tro og ikkke minst feile.

Viktigheten av den siste der… Det er noe jeg sliter med. Det å akseptere feil. Å ta feil, å gjøre feil. Jeg snakker ikke om sånne «Du skal i fengsel» feil, men sånn «Oi, dette var dumt, la oss ta to skritt tilbake å tenke litt her» -type feil. Hah, men hvem liker å feile?

Når jeg sitter med gitaren, så kan jeg sitte å feile time etter time, så lenge det beveger seg, at feilen forandrer seg, at det er noe som skjer. Og det kan jo være en liten påminnelse i livet og, at når en har stått å stanget å gjort den samme feilen to ganger, at man kanskje få hjelp når en prøver tredje gangen. Men hva vet jeg?

Og så må vi jo snakke litt om denne bloggen. For det har vært en reise uten like! Bare disse dagene her når dere har lest det som har blitt skrevet… Det for meg å våge dette, å faktisk gå all in… For å si det slik, for du som tenker «Herregud, er han helt idiot, blogg liksom…» så kan jeg si en ting: Det å skrive for meg er like viktig som musikken, som å lage videoer, som å stå opp om morgenen, eneste forskjellen mellom nå og en måned siden er at alt jeg skriver nå går ut på nettet!

Har du noe du vil gjøre men ikke har våget? Kommenter det gjerne under! (:

_Morten

 

Takknemlig!

Takknemlig!

Hei,

Fantastisk å se så mange som tok turen inn på siden igår! Helt utrulig! Takk Takk. Det kommer til å stå mye om mangt innpå her, så håper noen av dere kunne ønske dere å følge bloggen fast! Visst ja, nederst til høgre på PC og nederst på Telefon så er det en plass en kan legge fra seg mail-adressen sin, der får en varsler om når jeg legger ut nye innlegg.

Og bokmål? Hvorfor skriver jeg på bokmål? Ingen bestemt grunn, det kan endre seg etter hvert, men akkuratt nå føler jeg at det er det som er mest rett!

For meg å se at så mange tok turen I går var helt fantastisk, antallet lesere ganget seg med nesten hundre! Fantastisk og igjen takk!

Håper alle har hatt en fin helg! Jeg brukte dagen igår på å ferdigstille et prosjekt med produktbilder. Litt godt å ha så mye variert en driver med om dagene! Har forøvrig en film som skal ferdigstilles til onsdag, blir spennende! Det er den jeg har snakket om i et annet innlegg, det kan du lese her. Filmen som skal ferdigstilles er av det persolige slaget, og jeg har vell sagt at den ska publiseres her, så da må jeg nesten gjøre det!

Hva er egentli historien med stemmen min? Jo, for 9 år siden gikk jeg gjenom en operasjon i svelget i luftveien mellom munnen og nasen. Der mangler jeg litt muskelmasse, slik at hver gang jeg sier M og N så ødelegger jeg for det som kommer etter. Og, det er alltid åpent. Når du ikke sier M og N så stenger du av for nesen, slik luften går ut munnen. Det gjelder ikke for meg, her er det fri flyt med luft hele tiden.

Grett er det, det trenger nå ikke alltid å være så gale. Men…. Opp gjennom tidene så er dette noe folk har gjort meg svært oppmerksom på. Det er nå grett at jeg var uforståelig før operasjonen, men en skulle jo tro at når en går gjennom noe så forferdelig som den operasjonen at folk skulle gi seg? Ikke akkuratt. Mine nærmeste venner sier de ikke merker noe til det lenger, jeg skal stole på de på det, men det å få kommentarer selv i voksen alder svir litt. Det sitter ikke så djupt lenger, men det svir.

La oss si at du er ganske sikker på deg selv fordi du har trent å du selv syns du har fått bra resultat, så spør noen om du har slutta å trene, da svir det kanskje litt. Og hva skal jeg gjøre for å bli bedre? Jeg skal prøve å få i gang arbeidet mot en ny operasjon, noe lignende som jeg gjorde, men vil tro at det ikke er så omfattende og smertefullt.

Men hallo, ingenting av det er farlig av noe slag, det er det som er så flott, jeg bestemmer om jeg vil gjøre noe med det og når det skal gjøres. Jeg vil egentlig bare opplyse om at ja, det å snakke er ikke det enkleste jeg vet om på grunn av dette, å når jeg føler folk dømmer eller er vanskelige så blir problemet bare større. Kansje gjør jeg alt bare verre ved å skrive det her, men hah, la oss se…

 

_Morten

 

 

Helg er helg!

Helg er helg!

Hei,

For en fantastisk helg!

Denne helgen har jeg kun tatt meg fri til å slappe av. Har hatt de noen hektiske uker nå og det og få helgen til å slappe av og hente inn søvn er fantastisk. Har jobba litt denne helgen. Har tatt noen promo-bilder til ett firma som forhåpentligvis blir brukt snart, eller så snart jeg får sendt dem avgårde.

Er ganske rart å publisere et innlegg som jeg gjorde i går som sier så mye om en, det må vell leses for å forstås. Og med dette innlegget her vil jeg si en ting og den er: Mye kan sies om denne bloggen eller hva det er, jeg har faktisk tenkt til å starte denne lenge. Men først nå har jeg tatt til meg motet å gjort det.

Vil du lese gårsdagens innlegg trykk her.

Jeg har svært mye å fortelle om, og måten jeg kommuniserer best på er visst jeg får litt tid på meg og får skrive om det. Og dessuten, hva har det og si. Jeg ønsker at folk diskuterer det jeg skriver og mottar gjerne tilbakemeldinger om de er gode eller dårlige.

Hvordan har helgen din vært så langt? 🙂

_Morten

Meg da?

Meg da?

Hei,

satt i går å spilte gitar å tenkte over litt ting. Så tenkte jeg at hallo, er det ikke på tide at jeg graver litt i tankene mine nå og prøver å forklare deg om ett par ting om meg… Og joda, klarte så og komme på dette:

Jeg er 21 år, og når jeg sier mitt eget navn høyt ser jeg det du ser. En usikker mann, eller gutt… Jeg ser en som vil si så mye, men får det ikke helt til. Ikke fordi han ikke vil, men fordi han prøver å si alt på en gang, hvorfor? Jo, fordi han liker ikke lyden av sin egen stemme.

Tingen er den at ja, jeg snakker mye, jeg har mange meninger, og jeg er blitt flinkere til å holde kjeft. Men, jeg har så sykt mye jeg vil bruke stemmen min på. Jeg vil si det jeg mener, og jeg tror jeg har mye godt å si. For jeg er hverken høg, muskuløs eller har mye penger, så hva har jeg egentlig å komme med som er så viktig?

Jeg har en del historier om det å ikke akseptere seg selv. For det å havne utenfor og se inn på vennegjenger. Ja, til og med nå. Jeg er introvert. Veldig. Spesielt når jeg er med flere personer på en gang. Det har med at jeg har allerede så lite kontroll, noe som jeg har akseptert, men når det blir 2 og kanskje 3 personer så mister jeg helt tellingen, jeg blir faktisk svimmel og vil vekk.

Hvorfor? Jo, fordi jeg prøver å overlevere. En del av meg tror at når jeg dobler antall personer så dobler jeg og nivået en må leve opp til med humor, interesse og alt annet. Jeg må fokusere på en person.

Stemmen min. Den er nå så som så. Den kan jeg leve med. En stund til. Jeg kommer nok til å gjøre noe. Har hatt en operasjon tidligere. Den gav kun kortvarige resultater. Har prøvd å trene den opp. Ja, prøvd alt, nesten alt, har ikke prøvd å fikse den en gang til.

For hva er man egentlig uten stemme? Jeg er svært oppmerksom på stemmen min, hva jeg sier og hvordan jeg sier det. Og jeg tror, at det er der problemet ligger.

 

Hva ville du gjort uten stemmen din?

 

_Morten

(Kommer mer slike når jeg sitter med rett perspektiv på ting!)