Ut på reis, igjen!

Ut på reis, igjen!

Hei,

Da var jeg endelig på vei til Bergen igjen etter nesten en uke hjemme. Det er fantastisk å være på farten igjen etter å ha vært hjemme i denne varmen, og med tanke på at det ikke har vært så mange folk hjemme så er det godt.

Har hatt litt å tenke på disse dagene hvor jeg har vært hjemme, og jeg har fått gjort en god del arbeid når jeg var hjemme, jeg var med på å lage en liten film i går, ganske tilfeldig film med tanke på hvordan den ser ut til å ende opp. Vi skulle egentlig filme i Bergen men fant ut at vi kunne like så godt utnytte mulighetene hjemme, men nå er det mot Bergen og andre og nye utfordringer venter der.

For ja, jeg har vært ganske spent de siste dagene nå og lurt på hva jeg har sagt ja til, men jeg skal på ett leder-kurs med KFUK KFUM, som jeg nå skal være sammen med i 8-9 måneder fremover. Og ja, jeg skal på folkehøgskole, så på onsdag kommer jeg til å få møte klassen min. Jeg har i mange år hatt lyst til å få være med på noe som dette og har nå fått kjangsen! Yes!

For jeg skal på Ten Sing Norway, en av nå to nasjonale Ten Sing Kor som er i samarbeid med folkehøgskoler i landet, et fantastisk tilbud der en lærer en hel del om seg selv og andre, har jeg blitt fortalt da.

Men hva passer bedre enn å snakke om det å like seg selv som person, det kommer i ett innlegg imorgen, så håper du liker det!

_Morten

 

(Ble lagt ut litt sent men det får så være..)

Reklamer

En flott helg!

En flott helg!

Hei,

for en fantastisk helg! Har vært en innholdsrik helg med telttur, fest og fint vær. Har truffet masse hyggelige folk og hatt mange gode samtaler. Veldig gode samtaler, for jeg har fått så fantastisk mange som har kommet å sagt fine ting at jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vil begynne med å si takk! Takk for at dere leser, takk for at dere leser og lytter til det jeg har å si. Jeg trodde aldri det kom til å bli så mange som leste og iallefall ikke så mange som kom med tilbakemeldinger.

Og med slike tilbakemeldinger har jeg fått tenkt litt på hvor jeg vil ta denne bloggen og hva jeg vil gjøre med den i fremtiden. Og jeg vil fortsette å fokusere på å snakke ut, for visst det at jeg snakker ut kan hjelpe på noen som helst måte så kommer jeg til å fortsette med det!

Men, jeg vil og snakke om andre ting, mer hverdagslige ting, som hva jeg har gjort, hva jeg gjør i livet mitt, og jeg takker for alle som følger bloggen og det jeg skriver nå. For å kunne stå opp og gjøre det en vil, si det en vil og få sånne tilbakemeldinger er så fantastisk!

Denne helgen har vært fin på mange måter, var ute og skulle sov i telt natt til lørdag, overraskede nok så tok jeg aldri ett eneste bilde, planen var å ta litt bilder, men det blei liksom aldri noe av det ettersom jeg våknet midt på natten og var kald bestemte jeg meg for å pakke sammen å gå hjem, så var hjemme i fire tiden på natten. Våknet på lørdagen og ryddet i huset og fikk ting litt på stell før jeg kjørte ut for å klippe håret å kjøpe litt nye klær og sko til festen på kvelden. Det var på tide med litt nye klær.

Festen var kjekk, masse kjekke folk og mange gode samtaler. Fikk vært med mange som jeg gikk på ungdomskolen med og ikke hadde snakket med på lenge. Ellers så våknet jeg opp i dag dårlig… Og la oss si det slik at det er lenge siden jeg har vært såpass dårlig etter en fest, men det kom seg ut på dagen. Var jo fint vær en stund så var ute litt før skyene kom og nå er det på tide å gjøre seg klar til jobb i morgen.

_Morten

Hvordan har din helg vært? 🙂

Følg meg gjerne på Instagram eller på Facebook! Linker til begge deler på høgre siden!

 

 

Veien tilbake…

Veien tilbake…

Hei,

har vært noen dager uten noe innlegg her nå, har rett og slett ikke hatt noe å skrive om. Dagene har gått i ett og jeg har ikke hatt energi til å gjøre noe de siste dagene. Har vært forkjølt den siste uken så har nesten ikke vært utenfor dørene utenom jobb.

Hvordan var egentlig veien tilbake fra bunnen? Hvordan er egentlig den? Og hvordan var den for meg? Og hva er egentlig bunnen?

For da jeg var på mitt nederste og hadde det som værst ville jeg ikke innrømme at det var noe som hels gale, for en vil jo helst le av de samme vitsene som alle andre, rpøve å fungere normalt og være med på det som skjer. Det som kanskje gjorde at jeg reddet meg selv var at jeg fikk meg jobb og begynte å jobbe når dette begynte, da jeg nådde bunnen.

Jeg husker en ting fra bunnen, det var hvordan det var å se seg selv i speilet, de tankene jeg hadde. For en ting jeg nå kjenner igjen med vonde tanker er at de bare er teorier, og visst en tar seg bryet med å finne ut hvorfor tankene kommer i fra så kan en lære en hel del om seg selv, men… det er så lett å havne på ville veier når en prøver selv, en kan lett gå seg vill og komme innpå temaer som er urelevante.

Og derfor går en å får hjelp. Og det er kanskje lett å tenke «Ja, men en psykolog er jo for de som trenger det», men hah, nei, det er så langt i fra. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde gått lenge før, at jeg hadde gått før problemet oppsto, slik at jeg visste litt om hvordan jeg kunne løse det, slik at jeg kunne se problemet når det kom.

For jeg er evig takknemlig til alle som har stilt opp, til alle som har vært en god venn eller hørt etter, til de få som har fått vite alt og de som ikke har visst noe som helst. Jeg tror alle er like viktige. For alle har en historie, alle har sine problemer. Jeg er blitt ganske klar over mine de siste ukene med å snakke om dem åpent her, og har innsett det at jeg står bedre stilt i dag enn det jeg hadde trodd, for alt jeg har gått gjennom har gjort meg sterkere.

Det for meg å åpne meg på den måten og si at jeg trengte hjelp er det vanskeligste jeg har gjort, men det gjorde alt så mye enklere, men til den dag i dag så føler jeg det er vanskelig. Men da jeg la stoltheten til side og ba om hjelp, ble det så mye bedre så fort.

Det å sitte å snakke om problemene sine på en slik måte er rart, for det er jo kun snakk om perspektiv, å sette ord på ting, se ting fra en annen vinkel, kanskje forstå det på en annen måte. For min del var det å se det at jeg ikke kunne ha forandret det som skjedde og at tankene jeg hadde kun var tenkt av meg.

For det verste jeg visste var å se meg selv i speilet. Ikke utsendemessigt, ikke på noen måte, men fordi det blikket jeg møtte i speilet er ett blikk som var så fullt av fordommer og tanker, jeg dømte meg selv, jeg sa ting til meg selv som ingen har noen gang sagt om meg, og visst det har blitt sagt, hva så?

_Morten

Hvordan har uken din vært? 🙂

Gikk glipp av det og…

Gikk glipp av det og…

Hei,

våknet i dag og var dårlig, rett og slett helt kjørt. Hadde høy feber og hostet forferdelig så bestemte meg for å være hjemme fra jobb. Er svært glad for at jeg ble hjemme i dag ettersom at jeg ble dårligere utpå dagen. Har nå sovet i flere timer å føler meg mye bedre enn før i dag, men føler og at en hel dag hjemme bør værer en dag en får gjort litt. Har mye som burde ordnes opp i.

Har gått hele uken å følt meg gradvis dårligere dag for dag, i går var jeg på jobb og på en jam-session. Den varte ikke så lenge, men ble ganske sliten ettersom jeg var dårlig, men man kan jo ikke gå glipp av noe eller hva?

For, før i tiden kunne ikke jeg gå glipp av NOE, jeg måtte få me meg alt, sa ja til alt. Men har og fått oppleve sykt mye på grunn av dette. Har hilst på utallige musikere, kjendiser og andre skapninger opp gjennom årene. Var vell mer før, nå har det vært lite. Men har fått noen syke opplevelser som jeg har både jobbet hardt for å bare tilfeldigt komt opp i. Men det var fordi jeg alltid var på hugget etter noe spennende, noe å gjøre på. Er vell slik i dag og, men på en mer konsentrert måte.

Jeg setter meg flere mål i dag som går i boks, og har mindre poster på kalenderen og fortsatt mer å gjøre. For de tingene jeg gjlr i dag har jeg en større kjangse for å fullføre. Og jeg vil aller helst være stolt over det jeg gjør, jeg vil skape ting som jeg er glad jeg har opplevd, ikke se på andre og so at det var dumt at jeg ikke var med på det. For jeg vil skape mitt liv på min måte, med å gjøre mine ting.

Så ja, det suger å gå glipp av ting, jeg hater det fortsatt, absolutt hater det, men når jeg sitter her i dag og er syk, ser på snapper fra festivaler og andre kjekke ting så ser jeg at jeg har det ganske fint og at av og til så må en bare ta ett pust i bakken og slappe av, for det å springe rundt som jeg gjorde før er ikke noe jeg kan drive med nå lenger. Haha.

_Morten

Har du noe du helst ikke vil gå glipp av? 🙂

«Skulle jeg ha gjort noe?»

«Skulle jeg ha gjort noe?»

Hei,

når har jeg sett på resultatene etter innlegget i går og det er helt sinnsykt! 600 personer har tatt turen innom for å lese det, helt fantastisk! Og for meg kunne det vært en person, en person som trengte å se at det går an å være langt nede og komme seg opp. Eller opp? Blir det egentli rett å si? En vil jo ikke forandre seg ved å ha det bedre, altså som en person, en er jo ikke Per når en har det dårligt og Askeladden når en har det bra. Eller, en forandrer seg en del med tanke på energi-nivå, en kan bruke mer energi på andre.

Noe som og er viktig for meg er at ingen rundt meg går å tenker: «Å, skulle jeg ha gjort noe? Burde jeg ha visst noe om dette?» Nei! Jeg har valgt å ikke si så mye om dette, det har til nå vært en privat sak. Jeg er takknemlig for at folk ikke så det, for at så lite folk som muligt visste om det, for jeg har trengt tiden til refleksjon sånn at jeg kan dele det på denne måten, for da kan jeg dele det jeg har opplevd og ikke det dere har sett.

Når sluttet jeg å ha det vondt eller dårlig? Det er en god stund siden nå. Dette året og sist år har vært veldig bra. Bank i bordet. Men jeg kjenner nå at jeg har mye mer energi enn hva jeg hadde da, for en blir sliten av å gå med slike tanker så lenge. Og etter i går har jeg følt at skuldrene har sunket en hel del. For etter den gode tilbakemeldingen jeg fikk ser jeg at jeg kan dele flere ting, men kan si det slik; de kommer når de kommer! For jeg vil ikke presse frem et innlegg eller skrive noe som ikke omhandler meg. Jeg vil og vise at det finnes et positivt utfall, at ting ordner seg.

For den opplevelsen jeg hadde var ingen kjekk opplevelse, men den styrken jeg opplever i meg selv nå er fantastisk, den energien jeg har og kan gi til andre er en jeg har lengtet etter lenge, så ja, ting er bra nå, men for at det skal være slik så må jeg og huske på hvordan ting kan bli, og at livet nå en gang er ganske uforutsigbart. Og du, alle har dårlige dager eller dårlige uker!

Men…

Jeg vil ikke at dette skal kun bli en plass hvor det blir diskutert mental helse eller kun dårlige eller bra historier, jeg vil og dele hverdagslige ting som er rundt meg, lage videoer, ta bilder og lage musikk. For de som vil få me seg det jeg finner på kan følge meg på Instagram eller Facebook.

Ettermiddagen idag har gått i jobbing på nettsiden, jeg jobber nå med å lære meg om nettbutikk, ikke vet jeg om jeg kommer til å få bruk for det engang men alt som kan læres er godt! Har og planlagt en filmsnutt idag som jeg håper kan bli noe, men sier ikke så mye om det enda. Det kommer flere videoer det kan jeg garantere!! 🙂

_Morten

Hva bør jeg fokusere mest på i sommer? Bilde eller video? 🙂

 

En tøff tid…

En tøff tid…

Hei,

Dagen i dag har vært lang, alt for lang. Sov nesten ikke i natt, kanskje tre timer. Og hvorfor? Jeg fikk rett og slett ikke sove. Jeg måtte legge fra meg telefonen for å tenke. Vanligvis klarer jeg å la tankene forsvinne men i natt var det noe spesielt. Jeg lå å tenkte litt tilbake på videregående og tiden jeg hadde da og vil snakke litt om da alt stoppet opp. Da alt kræsjet og jeg traff veggen med ett eneste stort smell. Dette er noe jeg ikke har fortalt til mange av mine venner så, ja…

Ellers har dagen gått i det alle de siste dagene har gått i, jobbing på forskjellige prosjekter jeg har og soving, jeg har tatt igjen litt søvn, så denne helgen må jeg finne på noe kjekt!

Det er snart fire år siden nå og det skremmer meg hvert eneste år. For i forkant av dette var jeg helt sikker på at alt var bra. Sommeren i 2014 var jeg i Ulsteinvik på seminar en hel uke, jeg lærte mye og fikk virkelig se og oppleve fantastiske ting, men og en forferdelig ting… Alt stoppet opp. Rommet var som det vibrerte. Jeg hadde i en tekstmelding snakket om et forhold som jeg hadde gått ut av, poenget er ikke forholdet, men at jeg nå ikke hadde en person som jeg kunne snakke med. Si alt til. Jeg hadde ingen jeg kunne si de dagligdagse tingene som plaget meg, og etter å ikke ha gjort dette i ett par måneder fikk jeg panikk. Det var da alt endret seg.

Jeg låste meg inne på hotellrommet å fikk helt angst. Etter en time måtte jeg kontakte noen. Siden dette var et kristent arrangement så var det prest der, prester kan overraskende mye om psykologi. Det jeg ikke visste var at det var en psykolog tilstede. På en eller annen måte klarte jeg å få disse to samlet. Vi satte oss sammen og hadde en to timers lang samtale om alt som plaget meg. Om alle mine skygger som lå å lusket som gjorde dagene lange. Og i lengre tid hadde jeg latt være å snakke om de, det hadde bare vært sånn. Jeg har ingenting igjen for å være tøff her så jeg kan si at tårene rant like fort som ordene kom ut. Etter å ha snakket i to timer måtte vi gi oss. Jeg var helt utslitt. Men og så følte jeg en positiv energi, en energi som jeg lenge hadde savnet. Jeg fikk nummeret til den ene og gikk ut som en ny person, en person med litt mindre angst, i alle fall for en stund.

Helt til høsten kom var alt bra, jeg hadde ridd på en bølge. En morgen stoppet alt opp igjen. Jeg ble sittende hjemme litt, ville ikke på skolen, møte folk… Etter en time måtte jeg gi etter, jeg måtte gå på skolen. I klasserommet vårt hadde vi en egen inngangsdør, slik at jeg kunne gå rett inn der og sette meg på plassen min. Men ettersom jeg ikke ville være på skolen fortsatte bena mine bare å gå og jeg befant meg nå i gangen på andre siden av klasserommet, jeg fortsatte opp og fant den ene personen jeg kunne snakke med, den ene personen som jeg visste kunne få meg på andre tanker. Skal ikke nevne noen navn her, men det var kontaktlæreren jeg hadde det året. Han kunne sitte med meg i en time og vi ble enige om at jeg burde ta kontakt med en psyokolog og få diskutert litt av det jeg satt inne med.

(I forkant av denne hendelsen hadde jeg vært i kontakt med den samme instansen og da jeg fortalte problemene jeg hadde så ble jeg ikke hørt.)

Jeg hadde ingen flere dager hvor jeg ikke ville møte på skolen. Ikke noe mer en noen andre. Jeg vil ikke gå ut å si akkuratt hva de ulike sakene gjelder i dag, men jeg vil belyse en ting. Det å få hjelp er ikke noe galt, jeg måtte gjennom flere for å få hjelpen jeg trengte. Det var ikke noe intense økter etter jeg begynte å gå regelmessig til psykolog i en periode, det var alltid en åpen samtale som hjalp så mye at jeg den dag i dag er bedre, nesten uansett hva som skjer så har jeg nå et fundament hvor jeg lander på, som støtter meg.

Hvorfor vil jeg i det hele tatt dele noe av dette? Jo, for det å gå til psyokolog eller å få hjelp bør ikke være ett problem, det bør ikke stigmatiseres eller unormaliseres.

Takk til alle de som i denne tunge perioden hjalp, det er noe jeg kommer til å huske for alltid. Jeg går ikke lenger til psykolog, og har ikke gjort dette på tre år. Det tok meg ett år å gå gjennom alt, men jeg har ingen problem med å kontakte en psykolog for å få hjelp til noe, for det å ha en upartisk stemme kan ofte hjelpe.

 

_Morten

Ett mål med mening!

Ett mål med mening!

Hei,

Jadda! Turen har vært helt fantastisk! Vi fant ut av hvor vi skulle gå opp da vi kom til Halsnøy, etter at vi hadde kjørt på en tilfeldig ferje, vi hadde faktisk ikke peiling på hvor vi skulle ende opp på denne turen. Men, alt gikk bra! Vi endte opp på Bremstølen, et fantastisk fjell to svinger fra Husnes Sentrum. To timer opp, mye mygg og en fantastisk utsikt. Det fine med å gå oppp på slike fjell er å få se utsikten og all den friske luften! Vi hadde regn hele natten, så vi lurte litt på om teltet kom til å holde, eller om det var tett.

Hadde en fantastisk frukost i dag! REAL Turmat leverte i dag og! Til kvelds i går var det Pasta Bolgnese og i dag til frukost var det Kylling og Karri, helt fantastiske måltid! Aldri hadde jeg trodd at tørket mat kunne smake så godt men det der var godt! Nesten sånn at jeg kunne hatt det til middag en gang iblant. Haha.

Ahah

Var å gikk litt rundt teltplassen i dag å tok litt bilder å filmet litt så gleder meg stort til å komme hjem å redigere alt. Desse bildene her var berre sånn jeg fikk redigert nå på vei hjem, men har en del flere jeg vil vise. Video, eneste jeg kan si er at, ja, jeg skal redigere en eller to filmer av turen, men når og om de kommer ut med det første vet jeg ikke. Skal gjøre mitt beste for å få de ut men jeg har en travel uke i vente med mye å gjøre så det blir nok ikke den kommende uken.

Så vil jeg si takk for at dere leser! Denne bloggen er for meg mer en drivkraft for å få gjort nye ting, se tilbake på det gamle og fortelle om hva jeg syntes er viktig. For noen uker siden kunne jeg aldri gjort dette, så en dag bestemte jeg meg for å begynne å jogge, og nå har jeg gjort det ingen trodde jeg kom til å gjør, legge ut på en tur med telt, og visst jeg har klart det så kan du og!

Håper dere har hatt en fantsatisk helg!

_Morten

Her var vi:
Visit Sunnhordland