En stressende uke!

En stressende uke!

Hei,

 

Nå er den over en uke siden jeg sist skrev noe som helst her, og det med vilje. For sist mandag sjekket jeg inn på SUFH, Sunnmøre Folkehøgskole i Ulsteinvik. Jeg var på et fantastisk kurs og ble kjent med fantastiske mennesker som jeg skal være sammen med det neste året. Men grunnen til at jeg ikke skrev noe som helst da jeg var der og at jeg ikke skrev i går er ja, det er noe jeg har tenkt på…

For bloggen har vært en viktig del av det jeg prøver å gjøre nå. Det har seg slik at da jeg sjekket inn på SUFH sist uke så var hodet mitt så klart og jeg var så fokusert over å ha den opplevelsen uten å dele noe som helst når det skjedde. For sist jeg var der hadde jeg en litt eller ganske mye verre opplevelse, trykk her for å lese om det. Og siden det var så fælt sist gang så ville jeg gjøre alt i min makt for at det skulle bli bedre, jeg ville tenke på andre ting, oppleve nye ting og slippe taket på det gamle.

Så hva har uken gått ut på? Og hvordan har den vært? Uken har vært helt fantastisk, jeg har blitt kjendt med masse kjekke mennesker fra hele landet, hvor noen av dem blir folk jeg skal jobbe med og gå på folkehøgskole med det neste året. Kurset er et lederkurs for oss som er på ettåringsprogrammer i KFUK-KFUM og skal jobbe ute i felten for KFUK-KFUM. Og kurset var i mine øyne ett ganske bra kurs som jeg kommer til å huske lenge, ikke bare fordi alle foredragene var bra, men de som holdt kurset og alle rundt det var så innstilt på at vi som var der skulle ha det bra og kjekt under hele oppholdet.

KFUK-KFUM er en viktig del av den jeg er, for uten hadde jeg vært lite av det jeg er i dag. Mange vet ikke hva KFUK-KFUM gjør i Norge og i verden og hvem de egentlig jobber for så det kan du lese mer om her fremover!

I morgen kommer det ett nytt innlegg, og jeg skal bli flinkere til å legge ut oftere nå, selv om det blir travle uker fremover.

 

_Morten

Reklamer

Dagen i går!!!

Dagen i går!!!

Hei,

Dagen i går kom brått på! Hah, og håpte den ikke skulle komme. For i går markerte vi slutten på denne epoken av livet mitt. Ten Sing Bømlo har i 6,5 år vært min andre hjem, hvor jeg har kunnet komme å gå, lære, vokse og se andre vokse. For det samværet en har dr er så skjeldent.

KFUK-KFUM og deres arbeid har fra dag en hjulpet meg med det å vokse til den jeg er i dag. Jeg kom inn som en meget usikker 14 år gammel gutt. Det hele begynte i konfirmasjontiden med Varden. Annenhver fredag i en god stund, det var vell to år, helt til jeg så startet i Ten Sing. Der jeg fortsatt, til den dag i dag, er.

Meg 2.jpg
F.v Sigbjørn Næsse, meg, John Kåre Torkelsen.

Hvor skal jeg begynne?

Rett før jeg gikk inn dørene var jeg usikker, visste ikke helt hva det var jeg hadde havnet opp i. Jeg kom nok til å mislike det fra første stund. Men, var det virkelig slik? Nei. For alle jeg møtte var hyggelige, inkluderende mennesker som kun ville være der fordi de hadde de kjekt. Så kom jeg, jeg hadde kun Varden å se tilbake på, hvordan skulle dette gå? Kom jeg til å passe inn?

Og det skulle bli det beste som har skjedd meg. Folkene, opplevelsene, festivalene, alt var så inkluderende. Jeg har fått venner der som jeg kommer til å ha ut livet! Jeg har fått vært leder, spilt musikk, vært filmer i Estland, filmet konserter, vært i planleggingskomiteer og gjort det som kan gjøres rundt arrangermang. En rekke opplevelser som har vært helt fantastiske, som har gitt meg så mye!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Musikken fikk et startpunkt. Da bandet som var skulle slutte fikk jeg en gyllen mulighet til å prøve meg som gitarist. Hah, og jeg var helt forferdelig. Ingen diskusjon på det. Det er noe vi har ledd mye av i det siste. Men den mestringsfølelsen jeg fikk var større enn noe. Musikken fikk meg gjennom mange vanskelige tider og har hjulpet meg opp og frem.

Hver sommer i de siste årene har KFUK KFUM arrangert store festivaler. Første gang jeg var på TT var i 2011, siste gang jeg var, var i 2015, så i 2017 var jeg på Spekter. I 2013 fikk jeg reise som voksenleder, eller ungdomsleder, på konfirmant-leir.  Jeg var med som leder for en liten gruppe fra Ten Sing Bømlo. I årene etter har jeg reist som leder for like store grupper. 6 år på festivaler med alt mulig innhold og underholdning. Helt fantastisk!

Fellesskap med stor f! For jeg har fått gleden av å reise på ulike seminarer, workshops, leirer og kurs innenfor KFUK-KFUM og kan si med stor sikkerhet at det varme inkluderende samfunnet en ser i KFUK-KFUM i hele landet er noe man må ta vare på, og til det så trenger vi deg! Det handler ikke om hvor du er, hvor du kommer fra eller hvor du skal, vi trenger DEG.

Så til alle jeg har møtt i KFUK KFUM, alle som har gitt meg ett smil eller ett komplimang, alle som hver dag står opp for andre, som står på for dette vi har, så setter opp arrangementer som springer Global-løp, som spør om hvordan en har det, band-leder, tekknikker eller mamma og pappa, TAKK! For dere er heltene, de som står på, de som står opp for at folk skal få være seg selv, for den en er! Takk! Takk for at KFUK KFUM hjelper så mange, løfter opp og viser vei!

Til Ten Sing Bømlo:
Tusen takk for alt vi har fått til, for alt vi har gjort, alle konsertene og alle reisene. Det har vært helt fantastisk, tiden har gått alt for fort, og jeg skal gjøre alt for å komme tilbake så mye som mulig! Det kommer en film som går ut på ca det som har blitt skrevet her og litt mer, så den kommer! Takk for disse årene! (: John Kåre og Sigbjørn, spesielt takk til dere!

Hva skjer så til høsten? Da er det Ten Sing Norway, og for å ikke si for mye om det så tror jeg det blir helt sjukt fantastisk!

 

_Morten

 

 

I morgen er dagen…

I morgen er dagen…

Hei,

wow, vemodigt… Det å sitte her å se på alt en har gjort de siste 6,5 årene… Vent litt, nei, det innlegget kommer imorgen… (:

For i dag er en vanlig tirsdag. En så vanlig tirsdag at det er kjedelig. I går var en like treg dag. Skulle egentlig bruke desse to dagene på å gjøre ferdig en film, men det blir i morgen. For da sitter jeg der med alle de følelsene. Alt det som har skjedd. Og i dag vil jeg snakke om en ting, SELVBILDE.

For, det som har vært en slager på bloggen nå er å snakke litt om sånne ting jeg ikke har akkuratt gått å sagt til alle. Men siden mesteparten av dere som leser det her nå kjenner meg kan jeg bruke denne kanalen til å nå ut til dere og virkeli vise hvem jeg er. For selvbildet mitt er jo faktiskt preget av dere. Av de tilbakemeldingene jeg har fått og får. Og for meg har det vært mange år med å vokse, se mindre hindringer, håpe, tro og ikkke minst feile.

Viktigheten av den siste der… Det er noe jeg sliter med. Det å akseptere feil. Å ta feil, å gjøre feil. Jeg snakker ikke om sånne «Du skal i fengsel» feil, men sånn «Oi, dette var dumt, la oss ta to skritt tilbake å tenke litt her» -type feil. Hah, men hvem liker å feile?

Når jeg sitter med gitaren, så kan jeg sitte å feile time etter time, så lenge det beveger seg, at feilen forandrer seg, at det er noe som skjer. Og det kan jo være en liten påminnelse i livet og, at når en har stått å stanget å gjort den samme feilen to ganger, at man kanskje få hjelp når en prøver tredje gangen. Men hva vet jeg?

Og så må vi jo snakke litt om denne bloggen. For det har vært en reise uten like! Bare disse dagene her når dere har lest det som har blitt skrevet… Det for meg å våge dette, å faktisk gå all in… For å si det slik, for du som tenker «Herregud, er han helt idiot, blogg liksom…» så kan jeg si en ting: Det å skrive for meg er like viktig som musikken, som å lage videoer, som å stå opp om morgenen, eneste forskjellen mellom nå og en måned siden er at alt jeg skriver nå går ut på nettet!

Har du noe du vil gjøre men ikke har våget? Kommenter det gjerne under! (:

_Morten