Skulle ønske det ikke var sånn…

Skulle ønske det ikke var sånn…

Hei,

det har vært noen fine dager her nå og mye har blitt gjort, møter har blitt planlagt og fullført, korøvelser og en bursdagsfeiring. Livet er fint, alt for fint og det skal det fortsette å være, for jeg har ingenting å klage over. Virkelig. Ingenting. Ja, jeg skal si det igjen, ingenting. For livet er litt for fint, jeg får til det meste jeg setter meg som mål å få til, jeg får mat hver eneste dag, jeg har venner og folk som bryr seg om meg rundt meg hele tiden. Ja faktisk hele tiden. Men hva kan da være galt?

Jo, det slår meg av og til. Jeg er singel. Ikke bare litt singel, men veldi singel. Status som singel har jeg hatt i flere år nå, jeg har ikke hatt et fast følge på mange år. Litt rart, jeg som blir så lett glad i folk, jeg som så lett blir godt kjendt med folk og som er så på vakt etter å treffe nye folk. Jeg hilser på nye folk nesten hver eneste dag, og jeg har sett mange mennesker som jeg liker, som jeg virkelig liker. Ja, jeg har vært forelsket ett par ganger de siste årene.

En ting jeg er glad for er at jeg har blitt eldre og har liksom lagt ifra meg denne «puppy love» tingen. Ja, hvordan skal jeg forklare det. Jo, det virker på meg som at voksne på en måte bare finner folk de liker og så prøver, så visst det funker så fortsetter en bare å være med hverandre, en er ikke som når en var mindre at ja, alt gikk så fort.

Men jeg er ikke fan av at ting går fort, jeg gir kanskje uttrykk for det, jeg er jo ganske utolmodig og vil helst at ting skal skje raskt, helst igår. Men med tanke på at jeg har en veldig rar form for angst eller hva en skal kalle det så byr det på problemer.

Jeg har nemlig angst for å bli forlatt. Det er like rart for meg å skrive det som det er for noen av dere å lese det. Men ja. En del av meg vil helst slippe å bli kjendt med nye personer fordi jeg er så dyrisk redd for at personen skal forlate meg. Det har blitt ett gjentakende problem for meg når jeg har likt noen. Jeg har på en måte alltid vært den som har trukket meg unna, ja, jeg har vært den som forlater bare fordi jeg er redd for å bli forlatt.

Det vil si at jeg er redd for å åpne meg for folk, jeg er redd for å lage forventninger til folk og vente på at de skal møte dem. Jeg er kanskje streng med meg selv, og jeg har mange gode venner, men det har liksom blitt sånn at de siste årene så ja, jeg har liksom ikke latt meg forelske meg i jenter fordi jeg er så sikker på at de enten vil si nei visst jeg prøver meg eller at enda verre, jeg vil bli kjendt med vedkommende og virkelig like dem og så bli forlatt.

Det er kanskje rart, og det er vanskelig å forklare, men eg tror det er flere enn meg som har det slik, jeg tror at det er mange som er redd. Og visst du tenker at hallo, dette er jo ingenting så kan jeg love og garantere deg at det ligger mer i de fleste tingene jeg skriver her, for, jeg er ikke alltid så hypp på å dele alt om alt.

_Morten

Legg gjerne igjen ein kommentar! 🙂

Reklamer

En persons verdi

En persons verdi

Hei,

Oi, to innlegg på to dager, hva skjer? Jo, jeg har fått skrivelysten tilbake og virkelig fått en god start etter ferien. For i ferien fikk jeg tid til å tenke meg om å reflektere om viktige ting og uviktige ting.

Det å ha ett fotfeste for meg er svært viktig. De siste ukene har jeg fått en selvtillits-boost. Forhåpentligvis på en god måte. For jeg har fått snakket med folk som er sikre på det de er og har og folk som har litt annen bakgrunn en meg. For de siste ukene har jeg fått vokse på en helt ny måte, for vi er en gjeng fra helt forskjellige bakgrunner stappet inn på en skole, og vi skal alle bli kendt med hverandre, sånn ca.

Så vil jeg bare nevne en liten ting her, for vi var så heldige å ha besøk av noen fra Palestina som er med i ett program som jobber blant annet med KFUK-KFUM. Og når en treffer folk fra forskjellige bakgrunner, som er så ektremt som i å være fra ett krigsherjet land så får en jo tid til å tenke litt mer en normalt. For ett menneske har jo kun verdien av ett menneske.

Det har jeg ofte tenkt mye på når jeg ser meg i speilet er min egen verdi, og jeg tror at det å si sin egen verdi er nermest umulig, for vi har så mye som veier for og imot oss selv. jeg har kun verdien av meg selv og de handlingene jeg kan gjøre og kommer til å gjøre. Det viktigste er det jeg kommer til å gjøre, og for at jeg skal gøre masse bra gjerninger her på denne jorden så vil jeg være i best mulig form, fysisk og psykisk.

Det å snakke om sin egen verdi er så rart, for det er noe jeg har jobbet med i så mange år. Både jeg med meg selv og jeg med mine venner og bekjente. Så min verdi anser jeg å være like stor som din verdi, verken mindre eller mer, men like mye.

_Morten

Alle har bagasje, men hvor mye skal en vise?

Alle har bagasje, men hvor mye skal en vise?

Hei,

lenge siden sist? Jeg har tenkt til å skrive i en god stund nå, men det har ikke blitt publisert noe. Jeg har hatt en pause. Men det kan ikke kalles en pause, for jeg startet egentlig ikke med noe som helst. Men ja, jeg har vært bort for å tenke, men først vil jeg snakke om de siste ukene i livet mitt.

I august så var jeg på et lederkurs og fikk lære mye om meg selv og det å lede andre. Jeg fikk sett på meg selv på en helt ny måte og lært meg å dele forskjelligt, men det kommer vi tilbake til. Etter lederkurset reiste jeg hjem for å ta fagprøven som gikk bra, det var flere dager med mye jobbing så ja, kan si det slik at jeg fikk kjørt meg.

Etter disse dagene med fagprøve så var jeg klar for å flytte til Oslo for å starte året i lag med Ten Sing Norway, og vi er nå i gang med å lage showet som vil skal turnere med i høst og til våren. Vi har ikke startet så mye med fokuset på hver del av showet men å se på helheten og budskapet vi skal ha, jeg gleder meg til å dele mer av dette!

Så hva er egentlig det vi skal snakke om i dag? Vi skal snakke om bagasje. For når en flytter inn på et internat med 180 andre, 60 stk som jeg deler kjøkken med så blir det fort mye. Og med tanke på at jeg har blitt kjent med nye folk så har jeg og blitt kjent med mange nye historier. Og til flere jeg blir kjent med dess klarere blir det at alle har bagasje, alle har noe som de bærer på som de ikke vil dele.

Når jeg kjøper flybillett så bestiller jeg kun 1 kolli. Men historien min trenger jeg ikke å vise til noen jeg ikke vil vise det til. Det er min historie og mitt valg. Jeg tror at en del kjenner mye av meg og at folk vet mye av min historie, en del står faktisk her. Men så er det en god del ting jeg aldri har vist til noen. Ingen vet alt. Og det er fordi jeg ikke har delt alt. Men…

Nå er tiden for meg å dele litt til, men ikke til dere, til de jeg bor med, jobber med og skal turnere med. Fordi, jeg føler at nå er tiden inne for at flere kan kjenne den siden av meg som jeg ikke viser til alle, den som jeg har skjult vekk, som jeg lenge ikke har vært stolt over. For når jeg skal bestille flybillett så vil jeg bestille 1 kolli å vite det at jeg kun reiser med 1 kolli.

Jeg vil dele mer med folk jeg stoler på, men hvem stoler du på? 🙂

Jeg kommer til å legge ut en del nye ting fremover. Men først å fremst vil jeg oppfordre alle til å følge Ten Sing Norway på Instagram og få med seg det vi driver på med. Vi skal reise rundt på turne og treffe ungdom rundt om i hele landet, så @tensingnorway på Instagram, følg, følg, følg!

_Morten

 

 

En stressende uke!

En stressende uke!

Hei,

 

Nå er den over en uke siden jeg sist skrev noe som helst her, og det med vilje. For sist mandag sjekket jeg inn på SUFH, Sunnmøre Folkehøgskole i Ulsteinvik. Jeg var på et fantastisk kurs og ble kjent med fantastiske mennesker som jeg skal være sammen med det neste året. Men grunnen til at jeg ikke skrev noe som helst da jeg var der og at jeg ikke skrev i går er ja, det er noe jeg har tenkt på…

For bloggen har vært en viktig del av det jeg prøver å gjøre nå. Det har seg slik at da jeg sjekket inn på SUFH sist uke så var hodet mitt så klart og jeg var så fokusert over å ha den opplevelsen uten å dele noe som helst når det skjedde. For sist jeg var der hadde jeg en litt eller ganske mye verre opplevelse, trykk her for å lese om det. Og siden det var så fælt sist gang så ville jeg gjøre alt i min makt for at det skulle bli bedre, jeg ville tenke på andre ting, oppleve nye ting og slippe taket på det gamle.

Så hva har uken gått ut på? Og hvordan har den vært? Uken har vært helt fantastisk, jeg har blitt kjendt med masse kjekke mennesker fra hele landet, hvor noen av dem blir folk jeg skal jobbe med og gå på folkehøgskole med det neste året. Kurset er et lederkurs for oss som er på ettåringsprogrammer i KFUK-KFUM og skal jobbe ute i felten for KFUK-KFUM. Og kurset var i mine øyne ett ganske bra kurs som jeg kommer til å huske lenge, ikke bare fordi alle foredragene var bra, men de som holdt kurset og alle rundt det var så innstilt på at vi som var der skulle ha det bra og kjekt under hele oppholdet.

KFUK-KFUM er en viktig del av den jeg er, for uten hadde jeg vært lite av det jeg er i dag. Mange vet ikke hva KFUK-KFUM gjør i Norge og i verden og hvem de egentlig jobber for så det kan du lese mer om her fremover!

I morgen kommer det ett nytt innlegg, og jeg skal bli flinkere til å legge ut oftere nå, selv om det blir travle uker fremover.

 

_Morten

Ferie!

Ferie!

Og da var ferien i gang!

Hadde en lang dag på jobb i går, som jo er vanlig dagen en får ferie. Har vært veldig hektisk disse dagene på jobb og slakke dager hjemme så det har blitt lite skriving disse dagene.

Desse første dagene skal vi ha besøk av familie før vi reiser sørover, og jeg kommer til å filme desse ukene og lage ett par film-snutter i løpet av turen og ta en god del bilder, du kan følge med på Instgram og SnapChat!

Hva går egentlig ferien min ut på? Jo, først skal jeg til Stavanger-området en natt før turen går sørover og i skjærgården rundt på sørlandet, så det blir en del oppdateringer fra reisen. Etter båtturen så går nok turen nordover og mot Lofoten, etter jeg har vært litt der så blir det til Ulsteinvik på kurs i en uke og det er forsåvidt ferien min. Det skal bli kjekt å reise igjen å få tatt bilder for fullt. Det har vært alt for lite bilder de siste tre ukene og alt for mye annet, jeg redigerte ett par bilder som jeg har tatt før som jeg har lagt her.  Er ikke noe spesielle bilder men er nå kjekt å få flere bilder ut.

Sist gang jeg reiste med båt til sørlandet så gikk jeg i sjuende klasse så kan si det at det er noen år siden. Så nå skal det bli kjekt å se Norge fra sjøen igjen å faktisk få tatt bilder og filmet det hele. Det er ett par plasser som er verdt å se når en reiser sjøveien til Sørlandet med båt, og det er Søgne og Ny Hellesund. Det er en fantastisk tur mellom de to plassene som ligger svært nære hverandre.

Men ja, når er det ett par dager med familien så kommer det ett innlegg i morgen og ett på tirsdag med litt oppdateringer!

 

Ha en finfin dag i finvêret! 😀
_Morten

Hva skal du i din ferie? Noe spennende reisemål eller noe kjekt? 🙂

 

 

En flott helg!

En flott helg!

Hei,

for en fantastisk helg! Har vært en innholdsrik helg med telttur, fest og fint vær. Har truffet masse hyggelige folk og hatt mange gode samtaler. Veldig gode samtaler, for jeg har fått så fantastisk mange som har kommet å sagt fine ting at jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vil begynne med å si takk! Takk for at dere leser, takk for at dere leser og lytter til det jeg har å si. Jeg trodde aldri det kom til å bli så mange som leste og iallefall ikke så mange som kom med tilbakemeldinger.

Og med slike tilbakemeldinger har jeg fått tenkt litt på hvor jeg vil ta denne bloggen og hva jeg vil gjøre med den i fremtiden. Og jeg vil fortsette å fokusere på å snakke ut, for visst det at jeg snakker ut kan hjelpe på noen som helst måte så kommer jeg til å fortsette med det!

Men, jeg vil og snakke om andre ting, mer hverdagslige ting, som hva jeg har gjort, hva jeg gjør i livet mitt, og jeg takker for alle som følger bloggen og det jeg skriver nå. For å kunne stå opp og gjøre det en vil, si det en vil og få sånne tilbakemeldinger er så fantastisk!

Denne helgen har vært fin på mange måter, var ute og skulle sov i telt natt til lørdag, overraskede nok så tok jeg aldri ett eneste bilde, planen var å ta litt bilder, men det blei liksom aldri noe av det ettersom jeg våknet midt på natten og var kald bestemte jeg meg for å pakke sammen å gå hjem, så var hjemme i fire tiden på natten. Våknet på lørdagen og ryddet i huset og fikk ting litt på stell før jeg kjørte ut for å klippe håret å kjøpe litt nye klær og sko til festen på kvelden. Det var på tide med litt nye klær.

Festen var kjekk, masse kjekke folk og mange gode samtaler. Fikk vært med mange som jeg gikk på ungdomskolen med og ikke hadde snakket med på lenge. Ellers så våknet jeg opp i dag dårlig… Og la oss si det slik at det er lenge siden jeg har vært såpass dårlig etter en fest, men det kom seg ut på dagen. Var jo fint vær en stund så var ute litt før skyene kom og nå er det på tide å gjøre seg klar til jobb i morgen.

_Morten

Hvordan har din helg vært? 🙂

Følg meg gjerne på Instagram eller på Facebook! Linker til begge deler på høgre siden!

 

 

Veien tilbake…

Veien tilbake…

Hei,

har vært noen dager uten noe innlegg her nå, har rett og slett ikke hatt noe å skrive om. Dagene har gått i ett og jeg har ikke hatt energi til å gjøre noe de siste dagene. Har vært forkjølt den siste uken så har nesten ikke vært utenfor dørene utenom jobb.

Hvordan var egentlig veien tilbake fra bunnen? Hvordan er egentlig den? Og hvordan var den for meg? Og hva er egentlig bunnen?

For da jeg var på mitt nederste og hadde det som værst ville jeg ikke innrømme at det var noe som hels gale, for en vil jo helst le av de samme vitsene som alle andre, rpøve å fungere normalt og være med på det som skjer. Det som kanskje gjorde at jeg reddet meg selv var at jeg fikk meg jobb og begynte å jobbe når dette begynte, da jeg nådde bunnen.

Jeg husker en ting fra bunnen, det var hvordan det var å se seg selv i speilet, de tankene jeg hadde. For en ting jeg nå kjenner igjen med vonde tanker er at de bare er teorier, og visst en tar seg bryet med å finne ut hvorfor tankene kommer i fra så kan en lære en hel del om seg selv, men… det er så lett å havne på ville veier når en prøver selv, en kan lett gå seg vill og komme innpå temaer som er urelevante.

Og derfor går en å får hjelp. Og det er kanskje lett å tenke «Ja, men en psykolog er jo for de som trenger det», men hah, nei, det er så langt i fra. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde gått lenge før, at jeg hadde gått før problemet oppsto, slik at jeg visste litt om hvordan jeg kunne løse det, slik at jeg kunne se problemet når det kom.

For jeg er evig takknemlig til alle som har stilt opp, til alle som har vært en god venn eller hørt etter, til de få som har fått vite alt og de som ikke har visst noe som helst. Jeg tror alle er like viktige. For alle har en historie, alle har sine problemer. Jeg er blitt ganske klar over mine de siste ukene med å snakke om dem åpent her, og har innsett det at jeg står bedre stilt i dag enn det jeg hadde trodd, for alt jeg har gått gjennom har gjort meg sterkere.

Det for meg å åpne meg på den måten og si at jeg trengte hjelp er det vanskeligste jeg har gjort, men det gjorde alt så mye enklere, men til den dag i dag så føler jeg det er vanskelig. Men da jeg la stoltheten til side og ba om hjelp, ble det så mye bedre så fort.

Det å sitte å snakke om problemene sine på en slik måte er rart, for det er jo kun snakk om perspektiv, å sette ord på ting, se ting fra en annen vinkel, kanskje forstå det på en annen måte. For min del var det å se det at jeg ikke kunne ha forandret det som skjedde og at tankene jeg hadde kun var tenkt av meg.

For det verste jeg visste var å se meg selv i speilet. Ikke utsendemessigt, ikke på noen måte, men fordi det blikket jeg møtte i speilet er ett blikk som var så fullt av fordommer og tanker, jeg dømte meg selv, jeg sa ting til meg selv som ingen har noen gang sagt om meg, og visst det har blitt sagt, hva så?

_Morten

Hvordan har uken din vært? 🙂